Partisjonering.

Kilde: Running Windows NT Workstation. Microsoft Press.

Av J. Futsæther. (Bearbeidet)

 

Ettersom harddiskene har fått en lagringskapasitet på 10-talls gigabyte, kan det bli vanskelig å finne igjen mapper og kataloger. Likeså kan det være at du ønsker å ha en del gammle DOS/FAT-programmer liggende på den nye maskinen din som kjører WIN95/98 eller NTFS. Dette kan i noen tilfeller skape problemer for de gammle DOS-programmene.

 

Løsningen for problemene skissert ovenfor, er å dele opp harddisken i partisjoner og/eller logiske enheter. Hver partisjon vil da oppføre seg som en separat harddisk og får sin egen bokstavfortegnelse.  C, D, E, osv. Du kan dermed ha to eller flere operativsystem på en harddisk

 

For å skape ett bildet på hvordan en harddisk er, kan vi tenke oss at vi lagringen forgår på et langt ”spor”. Nedenfor er dette synliggjort.  Partisjon 1 dekker hele harddisken.

 

 

Disk 0

Partisjon 1 ( C: )

 

Under ser du samme harddisk (Disk 0) oppdelt i to partisjoner. Partisjon 1 får bokstavbetengelsen C:, og partisjon 2 får bokstavbetegnelsen D:, men det er fremdeles snakk om bare EN harddisk.

 

Disk 0

Partisjon 1 ( C: )

Partisjon 2 ( D: )

 

Løsningen ovenfor kan ordne opp i problemene dine med DOS/FAT som ikke fungerer under NT ved at partisjon 1 får NT og partisjon 2 DOS/FAT. Størrelseforholdet mellom disse partisjonene bestemmes idet du lager partisjonene. Får å lage disse partisjonene , brukes FDISK (Fat/DOS) eller  ”Disk Administrator” (NT). Det finnes også andre programmer som du kan bruke.

 

Å holde tunga rett i munnen under partisjonering av en disk… er ikke enkelt.! Viktigheten i å vite hva man gjør, ligger i at en feil kan fort få katastrofale følger for de data som ligger på disken. For å forstå det grunnleggende i partisjonering, må vi lære oss en del begreper og regler.

 

Begreper som må læres.

 

FDISK, Disk Administrator, Disk, fysisk disk, partisjon, primary partisjon, extended partisjon, logisk disk, volume, volume set, stripe set.

 

FDISK

                                                                           

Program for partisjonering av harddisker. Leveres med operativsystemet DOS

 

Disk Administrator

 

Verktøy/program for partisjonering av harddisker. Leveres med operativsystemet NT.                                    

 

Disk

 

Med begrepet disk (harddisk) forstås selve den fysiske enheten. En disk (harddisk) kan du ”kjøpe” i butikken.

 

Fysisk disk:

 

Se begrepet ”disk”. Den fysiske enheten som en harddisk utgjør.

 

 

Partisjon:

 

Hvis vi tenker oss at lagringskapasiteten for en harddisk kan sees på som en lang strek, så kan vi dele opp (partisjonere) denne streken i maksimum 4 deler (partisjoner). Hver del (partisjon) kan da inneholde ulike operativsystem. Hver del (partisjon) vil få sin egen bokstavbetegnelse (C:, D:, E:, F: ). NB: Husk at vi her snakker om bare EN fysisk disk (harddisk).

 

Disk 0:

C:  Partisjon 1 

D:  Partisjon 2

E:  Partisjon 3

F:  Partisjon 4

 

Primary partisjon.

 

Partisjonen som operativsystemet ditt ligger på, kalles ”Primary partition”. Ønsker du flere operativsystem, som du kan starte opp på etter eget ønske, må du lage en ”primary partition” for hvert operativsystem. Husk du kan maksimalt ha 4 primary partisjoner.

 

 

Primary partisjon 1

Primary partisjon 2

Primary partisjon 3

Primary partisjon 4

Disk 0:

C:  NTFS 

D:  FAT

E: LINUX

F: Andre op.sys

 

Extended partisjon

 

En extended partisjon skiller seg fra primary partisjon ved at du ikke kan starte maskinen fra en extended partisjon. Fordelen med en extended partisjon er at du kan dele den opp i flere ”logiske disker”.

 

 

Primary partisjon 1

Extended partisjon 2

Disk 0:

NTFS

Logisk  1

Logisk 2

Logisk 3

Logisk 4

 

Logisk disk:

 

En logisk disk er en del av ”extended partisjon” Du kan lage så mange logiske disker som du vil og  hver logisk disk vil få en egen bokstavbetegnelse. En logisk disk kan formateres på vanlig måte, men maskinen kan ikke starte opp på en logisk disk.

 

Volum:

 

Ett ”Volum” er en partisjon eller logisk disk som er formatert og har fått tilegnet seg en bokstavbetegnelse.

 

Disk 0:

C:  Volume 1

D: Volum 2

E:  Volum 3

 

Volum set:

 

Hvis du har to eller flere harddisker, så kan disse deles opp (partisjoneres) og formateres etter behov på vanlig måte. Det er da mulig å ta en partisjon fra hver harddisk og ”koble” partisjonene sammen slik at det oppfattes for brukeren at vi her har en sammenhengende partisjon. Denne partisjonen vil da få sin egen bokstavbetegnelse. I eksemplet under blir dette volum I.:

 

 

 

Stripe set:

 

Vi har hittil sett for oss en harddisk som ett langt vannrett spor som vi kan lagre data på. Hvis vi istedenfor tenker oss en harddisk som ett langt horisontalt spor, så kan tre harddisker se ut som figuren nedenfor. De stiplede linjene betegner en ”tenkt” forbindelse mellom harddiskene. Tallene betegner rekkefølgen i hvordan data blir lagret. Dermed kan vi se på en partisjon som foreksempel rekkefølgen fra 1 til 9. Neste partisjon kan foreksempel være fra 10 til 21. Fordelen med å gjøre det på denne måten er at tilgangen til filene blir mer effektiv. Vi ”sparer” den tiden det tar for lesehodet å flytte seg på harddisken. Hvis vi tenker oss at vi lest inn datafeltet merket 1 så ligger allerede lesehodet på datafeltet 2 og kan leses rett inn….…og når datafelt 2 er lest inn så ligger lesehodet på allerede på datafelt 3 og kan leses rett inn. Mens felt 2 og 3 ble lest inn, så har lesehodet på DISK 0 flyttet seg til datafelt 4 og kan leses rett inn når datafelt 3 er innlest… osv….