Faktablad

Trådløse nett.

Wireless Local Area Network (WLAN).

 

Johan Futsæther

Opprettet: 22.07.02

Redigert: 26.05.04.

 

 

 

Trådløse nett

 

Før eller senere får brukere av datanettverk behov for trådløse nett. Med trådløse nett menes nettverk hvor dataenhetene ikke er koblet sammen via kabler, men via  elektromagnetiske felt (Radiobølger), IR eller laser. Trådløse nett gir oss stor flexibilitet når det gjelder fysisk flytting av dataenhetene innenfor en bygning.

Vi skal nå se videre på ett trådløst nett med radiobølger.

Den engelske betegnelsen for trådløse nett er ”Wirless LAN”. LAN står for ”Local Area Networks”. Og det er nettopp det trådløse nettverk er, nemlig lokale. Dette vil si at de er ment for å benyttes innenfor en bygning, eller to eller flere bygninger som står i nærheten av hverandre.

 

Det er vanligvis ikke slik at trådløse nettverek eksisterer alene. Som regel er de knyttet til det kablede nettverket som finnes i bygningen.  De trådløse enhetene er da koblet til det kablede nettverket via ett sentralt koblingspunkt som kalles ”Access Point” eller ”Basestasjon”. På denne måten får de trådløse enhetene tilgang til de resursser som finnes på bedriftens/organisasjonens servere. Nedefor ser du et eksempel på et trådløst nettverk som er tilkoblet det kablede nettet. (Figur 1)

 

         

 

Figur 1.

 

Et trådløst nettverk, som ikke er koblet til ett kablet nettverk, og hvor alle snakker med alle, kalles ett ”peer to peer-nettverk”, ”Client to Client-nettverk” eller "ad-hoc".

 

Et trådløst nettverk, som ikke er koblet til ett kablet nettverk, og hvor alle snakker via ett lokalt ”Access Point”, kalles ”Client to Access-nettverk”, eller "infrastruktur".

 

Ett av problemene med trådløse nettverk er at de har vært leverandøravhengige (Propiertære). Dette vil si at du ikke kunne kjøpe og tilpasse nettverket med nettverkskomponenter fra andre leverandører. Det ble derfor utviklet standarder som gjør trådløse nettverk leverandøruavhengig. Denne første standarden ble kallt 802.11. Senere er denne standarden utviklet videre. Se tabellen nedenfor. (Tabell 1)

 

Standarder for trådløse nettverk. (802.11-familien)

Standard

802.11

802.11a

802.11b

802.11g

Etablert

Juli 1997

16 Sept. 1999

16 Sept. 1999

Januar 2002

Kompatibilitet.

Ingen

Ingen

802.11g

802.11b

Frekvens benyttet

2,4 - 2,4835 GHz

5,725 - 5,850  GHz

2,4 GHz

2,4 GHz

Båndbredde

1 og 2 Mbps

6 - 54 Mbps.

1, 2, 5.5 og 11 Mbps

Opp til 54 Mbps

Modulasjon

FHSS og DSSS

OFDM

DSSS

OFDM/DSSS

        Tabell 1.

 

Som du ser av tabellen ovenfor (Tabell 1), finnes det 4 standarder for trådløse nettverk, men det er bare 802.11b og 802.11g som er kompatible. De fleste leverandører har valgt 802.11b (2003). Dette gjør at den nye standarden 802.11g, som kom i Januar 2002, etterhvert vil ta over siden den er kompatibel med 802.11b. Den største fordelen er at 802.11g tilbyr en båndbredde på 54 Mbps.

 

Modulasjonen kan være:

 

FHSS. (Frequency Hopping Spread Spectrum. Signalet hopper fra frekvens til frekves.

DSSS. (Direct Secuence Spread Spectrum). Signalet sendes på alle frekvenser samtidig.

OFDM. (Orthogonal Frequency Division Multiplexing ). Radiospektrummet oppdelt  i 8 kanaler a 20 Mhz og hvor hver kanal kan klare 54 MBps

 

Nettverkskomponenter for trådløse nett.

 

De viktigste nettverkskomponenetene for trådløse nett er:

 

1.        Trådløse nettverkskort

2.        Trådløse  Accespunkter (Access Points). Også kallt basestasjon.

3.        Trådløse broer.

 

 

 1. Trådløse nettverkskort finner du som:

 

·          PCI-kort for bordmaskiner

·          PC-kort (PCMCIA) for bærbare maskiner (Laptops).

 

Disse nettverkskortene kan fungere i en ”ad-hoc”- oppstillingt eller i en ”infrastruktur"-oppstilling. Se Figur 2.

(225x213 pixel - 8108 bytes)    

PCI-kort for bordmaskiner til venstre og PC-kort  (PCMCIA) for bærbare til høyre.

                                                       Figur 2.

 

 

                (225x213 pixel - 8108 bytes)

         

Aksesspunk (Access Point), også kallt basestasjon

 

                                                               Figur 3.

 

 

2. Aksesspunkt (Access-points), også kallt basestasjon, er en enhet som dekker ett området i en bygning med elektromagnetiske felt (Radiobølger). Innenfor dette området kan nettverkskortene koble seg til Accesspunktet. Området som ett acssesspunkt dekker, kalles en ”Celle”. For å dekke en hel bygning kan det være behov for flere accesspunkter som da gir deg flere celler. Du kan vandre mellom cellene med din laptop, uten at forbindelsen blir brutt. Dette kalles ”Seamless roaming”. Bånbredden vil synke med økende avstand fra accesspunktet. For eksempel  i ett 802.11a-nett vil hastigheten være 50 Mbps 16-17 m fra basen, mens det bare er 12 Mbps 50 meter fra basen.

Accesspunkt (Figur 3) er vanligvis koblet til ett kablet nett, men kan også fungere alene.                                                                     

 

 

3. Trådløse broer gir deg muligheter for trådløs forbindelse mellom en eller flere bygninger. Båndbredden kan variere fra noen hundre kbps, til 155 Mbps når det brukes laser. Figur 4.

  

        .  

Figur 4.

 

         

                                   

 

 

 

 

 

 

Til venstre ser du ett eksempel på en antenne som kan brukes mellom bygninger.

 

Figur 5

 

Kilder:

 

 Jim Geier, Spread Spectrum: Frequency Hopping vs. Direct Sequence,

Wireless-Nets, 1999.

http://www.wireless-nets.com/whitepaper_spread.htm

 

Sean Wang, Threats and Countermeasures in Wireless Networking,

SANS institute, 2000.

http://www.sans.org/infosecFAQ/wireless/threats.htm

 

InfraLAN, 2000.

http://www.infralan.se/

 

Martin Johnsson, HiperLAN2 – The Broadband Radio Transmission

Technology Operating in the 5 GHz Frequency Band,

HiperLAN2 Global Forum, 1999.

http://www.hiperlan2.com/web/technology/whitepaper.htm

 

Stig Runar Malerød Olsen, Trådløs kommunikasjon i prosessindustrien,

Høgskolen i Agder, 2000

http://www.siving.hia.no/ikt00/ikt6400/srolsen/rapport.htm

 

Stig Erik Arnesen & Kjell Åge Håland, Modelling of coverage in WLAN,

Høgskolen i Agder, 2001

http://home.no.net/coverage/

 

Beginners Guide – Bluetooth Fundamentals, Ericsson 2001

http://www.ericsson.com/bluetooth/bluetoothf/beginnersg/

 

Wireless Wonders Coming Your Way, Network Magazine 2000

http://www.rysavy.com/Articles/HiperLAN/HiperLAN.htm

 

http://www.TechRepublic.com

 

Ulike tekniske magasiner.